lørdag 22. august 2009

Digitalisering av familiehistorien

Et lite forsøk på skanning av gamle familiebilder er å finne i bildet av de tre jentene som sitter i trappa foran den gamle bilen, som er brukt som banner på denne bloggen. Etterhvert som jeg innså hvor mange negativer som min mormor og morfar, og farmor, hadde tatt vare på, så ble jeg skremt av hvor mye det ville ha kostet å fått en fotograf til å gjøre jobben. I etterkant av dette begynte jeg å se nærmere på hvilke løsninger som bedre kunne passe min lommebok og falt ned på Epsons Perfection Pro modeller v700 og v750... Det ble fort klart at storebror, v750 ville bli litt i proffeste laget for en amatør som meg, og det neste året satte jeg av penger til denne skanneren.

Den kjente fotografen Morten Løberg presenterte skanneren slik i en anmeldelse for Fotografi.no

Epson skryter av «klare, detaljrike forstørrelser og strålende tonegjengivelse» – og det er ikke bare tomt prat. Forbedringene er merkbare. Du kan skanne småbildenegativer og lysbilder med langt bedre skarphet enn tidligere. Selv om det er tilsvarende langt fram til de dedikerte filmskannerne, gir V700 Photo valuta for pengene. Den kan skanne både refleksoriginaler opptil A4 og film i opptil 20x25 cm størrelse (ca. 14 x 23 cm med Digital ICE støvfjerning). En dedikert filmskanner til det dobbelte av prisen kan «bare» skanne 35 mm film, men er altså bedre på nettopp dette. Hvis du trenger en allround skanner og ikke skal skanne 35 mm lysbilder og negativer for større utskriftsformat enn A4, vil du i praksis knapt se forskjell i oppløsning. For mange vil en kombiskanner være eneste løsning for å skanne negativer og lysbilder i mellom– eller storformat.
Klart forbedret kombiskanner

Epson V700 Scanner -- Top of the Line

Så langt kan jeg bare si meg svært fornøyd med denne skanneren. Et eksempel er dette bildet som postes nedenfor. Negativet hadde store bretter og skader i høyre side og det så nesten ut som om noen hadde stått på det med stiletthæler... Tidligere hadde jeg forsøkt å skanne det på min Canon MP970 multifunksjons printer/skanner, men det var ikke mulig å få et resultat hvor man så hele motivet på grunn av skadene. Etter å ha skannet det på den nye skanneren med "Grain and Noise", dvs støy-reduksjonsfilter så ble resultatet slik:

Hvem den lille tulla er har jeg dessverre ingen anelse om, annet enn at negativet lå i en papirpose merket "Iversen - Elverum .... .1954". Muligens er det en gård i Elverumsdistriktet men sikker er jeg ikke.

Under det kommende arbeidet med denne digitaliseringen så vil jeg i størst mulig grad følge retningslinjene som ABM-Utvikling har fastsatt for museums- og arkivsektorens digitalisering av sine fotosamlinger.

Dette innebærer at hovedpunktene i pkt. "3.5 Anbefalt Standard" i "ABM-skrift #1 : Digitalisering av fotosamlinger" følges så langt det er praktisk mulig.

3.5 Anbefalt standard

Standarden vi anbefaler er ikke bare et argument for å sikre en forsvarlig bildekvalitet, men også en mulighet til å sikre tilgangen til den digitale informasjonen. Feil valg av standard kan forårsake at det digitale arkivet blir lite bruksvennlig i nær fremtid.
Standard bygger på nasjonale og internasjonale anbefalinger og dekker dagens krav til en masterfil. Den er utviklet for å kunne ivareta en tilfredsstillende reproduksjon av alt fra små papirpositiver til store filmformater og glassplater. Veiledningens anbefalning vil sørge for en fleksibel masterfil som kan benyttes både til produksjon av filer for web, trykksaker eller til utskrifter i tilnærmet fotografisk kvalitet i underkant av et A4 format (ca. 17 x 25 cm).7

Vår anbefalte standard er
• punktoppløsning: 3000 billedpunkter på den lengste siden
• bitdybde: 24 bit RGB,16 til 8 bit for gråskala
• fargeprofil: Adobe RGB (1998)
• filformat: TIFF (ukomprimert)


Ved å følge disse retningslinjene så håper jeg å få digitalisert negativsamlingene til mine besteforeldre på en betryggende måte. Digitaliseringen vil kreve endel tid og innsats av både teknisk og praktisk art, men når dette er ferdigstilt så vil jeg nok si det var verdt det.


2 kommentarer:

  1. Hei
    Den lille tulla som du ikke vet hvem er, er moren min, Turid Helen Iversen og bildet ble tatt på Mjølløst i Sandefjord i 1951.
    Mvh Åselene Moland

    SvarSlett
  2. Tusen takk for svaret på den første nøtta, Åselene. Turid, mormor (Elna) og tante Lise hjalp meg med flere før helga.

    SvarSlett