Der "Hvem tror du at du er?" slutter - et introkurs

Godt besøkt møte i DIS-Vestfold. Masse folk som var interessert i å lære mer om de viktigste ressursene for slektsforskere. JohnL går kort gjennom DIS Norges viktigste tjenester for slektsforskere. Slektsforum og Genress ble presentert ganske dyptgående.

Videre presenterte JohnL kort de ulike arkivene som har endel materiale for slektsforskere.

Jakten på Karl Pettersen med familie - en epilog

Etter mye leting er nok denne nøtta knekt. Løsningen lå i en slengbemerkning min mors tante ga når jeg var på besøk. "Tante" Else mente at tippoldefar hadde sagt at moren døde tidlig og at faren hadde giftet seg på nytt. Lenge hadde jeg et håp om at jeg ville finne den savnede familien i FT1910, men den gang ei.

Etter mye møye, fant jeg ut at tipptippoldemor, Martine Amalie Halvorsdatter, f. 12.02.1842, døde sommeren 1880, nærmere bestemt 29. juli, av mavebetendelse.
Nr. 16 her:
Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Tønsberg, Ministerialbok nr. I 10 (1874-1880), Døde og begravede 1880, side 371.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5941&idx_id=5941&uid=ny&idx_side=-257
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061107330692.jpg

Det skulle gå over ti år før tipptippoldefar giftet seg på nytt, også denne gang med en kvinne som var omlag 10 år yngre enn ham selv.



Det var dette giftermålet som jeg fant under litt på "lykke og fromme"-leting, som gjorde at jeg ble klar over at det hadde funnet sted et skifte etter tipptippoldefars første hustru.

Dette førte til at jeg rettet en henvendelse til Statsarkivet på Kongsberg om de hadde noe skifte for min formoder. Etter kun en ukes tid fikk jeg en svært hyggelig tilbakemelding pluss skannede kopier av innførselen i skifteforhandlingsprotokollen.




Senere har jeg funnet tipptippoldefar Karl Pettersen i begravelseslistene 1900, noen få måneder før folketellinga 1900. I lista over dødsfallsmeldinger som er inntatt i skifteregisterprotokollen for Tønsberg på denne tida, står det at de to gjenlevende sønnene har gitt samtykke til at stemoren deres kan sitte i uskiftet bo.

Karl Pettersen f. 6.12.1832 i Örs, Sverige og etterslekt i Tønsberg?

Innlegget mitt om Karl Pettersen f. 6.12.1832 i Örs, Sverige og etterslekt på DIS-Norges Slektsforum

Heisan

Har gjennom mange år slitt med å finne tippoldefars aner. Lenge har familien trodd at det kun var han, men i vinter fant jeg ut at han hadde minst 4 brødre.

Mine tipptippoldeforeldre var Karl Petterson, f. 06.12.1832 i Örs forsamling, Värmland, Sverige og Martine amalie Halvorsdatter, f. 12.02.1842, døpt 22.05.1842, barn nr. 16 her:

Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Lardal, Ministerialbok nr. 6 (1835-1860), Fødte og døpte 1842, side 31.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1247&idx_id=1247&uid=ny&idx_side=-32

De giftet seg 22.10.1865 i Tønsberg kirke, se par nr. 27:

Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Tønsberg, Ministerialbok nr. I 9 (1865-1873), Ekteviede 1865, side 195.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5940&idx_id=5940&uid=ny&idx_side=-203

De fikk barna:
Hans Petter Karlsen, f. 18.12.1865, døpt 25.02.1866, nr. 28

Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Tønsberg, Ministerialbok nr. I 9 (1865-1873), Fødte og døpte 1866, side 21.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5940&idx_id=5940&uid=ny&idx_side=-25

Martin Kornelius Pettersen, f. 20.09.1868, døpt 08.11.1868, nr. 151

Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Tønsberg, Ministerialbok nr. I 9 (1865-1873), Fødte og døpte 1868, side 64.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5940&idx_id=5940&uid=ny&idx_side=-68

Karl Johan Pettersen, f. 27.12.1870, døpt 02.04.1871, nr. 37

Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Tønsberg, Ministerialbok nr. I 9 (1865-1873), Fødte og døpte 1871, side 98.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5940&idx_id=5940&uid=ny&idx_side=-102

Adolf Pettersen, f. 18.05.1874, døpt 28.06.1874, nr. 57

Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Tønsberg, Ministerialbok nr. I 10 (1874-1880), Fødte og døpte 1874, side 5.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5941&idx_id=5941&uid=ny&idx_side=-8

Oluf Kristian Pettersen, f. 17.08.1877, døpt 07.10.1877, nr. 121

Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Tønsberg, Ministerialbok nr. I 10 (1874-1880), Fødte og døpte 1877, side 48.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5941&idx_id=5941&uid=ny&idx_side=-51


Jeg har funnet flere av tippoldefar Oluf Kristian Pettersen sine brødre ved deres konfirmasjon i 1880-90-årene men etter dette finner jeg ingen spor av dem eller noen etterslekt. Er det noen som har noen tips til hvor jeg kan finne spor av tippoldefars brødre og foreldre? Kun faren nevnes ved Oluf Kristians giftermål med min tippoldemor Hanna Andrea Simensdatter 01.03.1898 i Skjee kirke, Stokke, par nr. 5 her:

Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Skjee i Stokke, Ministerialbok nr. II 1 (1884-1910), Ekteviede 1898, side 144.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4797&idx_id=4797&uid=ny&idx_side=-128

Er svært interessert i å finne dem etter dette tidspunkt, men har sålangt ikke funnet dem i folketellingen 1900. Er på jakt etter både foreldre og brødre om de fortsatt var i live på dette tidspunkt.

Kostreglement for Den Kgl. Norske Marine gjældende fra 1. juli 1919

Fant dette kostreglementet i en proviantregnskapsbok fra en torpedobåt som min oldefar var skipsintendant på sommeren 1920. Mulig at andre kan finne det interessant å se hva besetningen ombord på marinens fartøyer fikk å spise.

En av rettene som forordnes de menige er Saftsuppe med bygryn

Kostreglement for Den Kgl. Norske Marine gjældende fra 1. juli 1919

Telegramjournal fra kokeriet Southern Princess, sesongen 1932-1933

For en stund siden fant jeg et hefte som var litt større enn A4-format som det sto "Southern Princess - Journal 1932-1933". Southern Princess hadde jeg hørt både farfar og farmor fortelle om, for det var det kokeriet som oldefar var telegrafist på under flere sesonger. Oldefar mønstret av for siste gang etter sesongen 1933-1934 og begynte som telegrafarbeider ved sentralen i Sandefjord.

Skipet hadde blitt bygget som oljetanker i 1915, men ble bygget om til hvalkokeri i 1929 og ble operert av Southern Whaling and Sealing Company i London.
Southern Princess @ Lardex.net
Southern Princess @ uboat.net at their list of allied merchant ships hit by uboattorpedoes

Foto lånt fra Lardex.net. Credit: 11619291520001 Foto via boken "From 70 North to 70 South". Fotograf J.G.Callis

Har lastet opp telegramjournalen til en filhost slik at andre kan laste den ned om de ønsker. Mange kjente Sandefjordsnavn figurerer i listene som oldefar har ført over sendte og mottatte telegrammer.

Telegramjournal fra kokeriet Southern Princess sesongen 1932-1933

Slektstreff på Reidvintunet - En idyllisk plass i Hillestad - Del 1

Da var slektstreffet vel overstått. For godt over to og et halvt år siden fikk jeg en epost fra en dame som jeg ikke kjente. Lite visste jeg den gang at det skulle være den spede spire til det slektstreffet som ble holdt i dag. Eposten inneholdt et spørsmål om hvordan jeg kjente Mikael Bernhard Thorvaldsen? Litt før dette hadde jeg postet en tråd på DIS Norge sitt Slektsforum om hvor gården han var født på lå hen. I fjor høst kom Ragnhild hennes søstre og en fetter av henne, Bjørn Vidar, på besøk til min farmor. Den gang avtalte vi at vi skulle samles hos henne påfølgende sommer, men det utviklet seg til dagens slektstreff på idylliske og koselige Reidvintunet i Hillestad.

Om Reidvintunet

Reidvin-tunet ligger i Hillestad i Holmestrand kommune og består av flere bygninger av historisk interesse og en staude og urtehage på et 20 mål stort område i tilknyttning Møllerdammen og den gamle traseen for Vittingfossbanen.

Ramberg skole er hovedhuset på Reidvintunet og var en av fem skoler Botne kommune lot oppføre i 1890 årene, her virket forfatteren Olav Duun fra 1908-1927. Skolen ble flyttet til Reidvin-tunet i årene 1995 til 1998. Dikterstuen til Kåre Holt, Rafnaberg, ble flyttet til tunet i 1997. Nøtneslåven, fra Nøtnes gård i Hof, anslåes å være fra ca 1750 og ble flyttet til Reidvin-tunet i 2007. Staude og urtehagen pryder området og inneholder tradisjonsrike urter, urter til plantefarging og snaps, samt en del tradisjonsrike stauder og en samling Maria blomster.

Historie

Reidvin-tunet drives og utvikles i dag av foreningen Reidvin-tunet, som ble etablert i 1995. Det var i 1989 at planleggingskomiteen som kalte seg Interimsstyret for Bygdetunets venner med Trond Flannum i spissen begynte et målrettet arbeid med å få etablert et bygdetun i kommunen. Flere alternative tomter ble vurdert, og valget falt på Damsrønningen i Hillestad. Et ca. 20 mål vakkert beliggende område nær Hillestad skole og Møllerdammen, og hvor den gamle traseen for ”Vittingfossbanen” går tvers igjennom området.

Navnet

Reidvin er et gammelt gårdsnavn fra Botne. Det betyr graseng ved elv som slynger seg. Etter reformasjonen ble Hillestad og Botne prestebols jordegods slått sammen og i disse opptegnelsene står søndre Hillestad og gårdsnavnet Reidvin sammen.

Reidvintunet i Hillestad
Mer info om Reidvintunet finner man her!
Information on Reidvintunet in english

Slektstreffet samlet omlag 100 etterkommere etter Inga og Thorvald Mathiassen, bosatt på Hillestadeie, rett ved Hvittingfossbanen nord for Mølledammen i Hillestad.

Søstrene Nilsen på snøføre

Kom over en papirpose med en rekke negativer fra mamma og tante var små. Et alldeles herlig bilde var dette av søstrene i like skjørter, gensere og skaut, der de står på fortauet utenfor nr. 4.