Søstrene Nilsen på snøføre

Kom over en papirpose med en rekke negativer fra mamma og tante var små. Et alldeles herlig bilde var dette av søstrene i like skjørter, gensere og skaut, der de står på fortauet utenfor nr. 4.

Oslos elvedaler - Jungel midt i Oslo

For å komme meg ut i Marka så er den naturlige veien å sykle opp gjennom den trange elvedalen Mærradalen, som strekker seg oppover mot Huseby. Starten på tur- og sykkelstien er rett vest for den gamle fløyen til Radiumhospitalet og følger tett inntil Mærradalsbekken hele veien oppover. Fra tidlig på forsommeren til et godt stykke ut i september så fortoner denne elvedalen seg som en frodig, grønn jungel med masse fugler og dyr. Er man heldig så kan man få øye på rådyr som beiter nede i bunnen av elvedalen eller ekorn som sitter i trærne langs turstien.

Om Mærradalen i Oslo byleksikon:

"Mærradalen, trangt dalsøkk som følger en forkastningslinje i jordskorpen øst for Ullernåsen. Betegnelsen er særlig brukt om strekningen mellom Ullernchaussèen og Sørkedalsveien. Navnet er gitt forskjellige forklaringer: 1) Bøndene på Ullern- og Huseby-gårdene har brukt dalsøkket som havn for hester; 2) Dalsøkket er blitt benyttet som gravplass for hestekadavre; 3) Navnet er en vulgarisering av middelalderbetegnelsen Mariæ dalr, Marias dal, fra den tid munkene ved Mariaklosteret på Hovedøya benyttet delen, bl.a. til å plukke sjeldne urter.

Floraen i dalen er rik. Her vokser bl.a. blærestarr, falkebregne og grønnburkne. Kattugle, vintererle og fossekall finnes i Mærradalen. Husmannsplassen Mærradalen ble revet 1904 og for en tid satt opp igjen ved andedammen på Øvre Ullern.

Mærradalsbekken renner gjennom dalen. Den kommer fra Voksenkollen uten noe bestemt tjern eller myr som utgangspunkt."

Jungeltur på vestkanten:

Noen bilder jeg tok på vei hjem fra dagens sykkeltur i Marka.I 2005 ble det satt i gang et plan- og reguleringsarbeid med sikte på "å sikre verneverdier, spesielt i forhold til å ivareta biologisk mangfold, dernest å sikre rekreasjonsinteresser.
Den samlede verdien av hele området vurderes som svært viktig på bakgrunn av en mengde rødlistearter som er funnet og kvalitetene på de mange ulike naturtypene. Viltverdiene i området beskrives også som betydelige. Mærradalen er også et område med svært stort funnpotensial for kulturminner."
Sweco Gørner om Mærradalen
Naturverdiene i Mærradalen skal sikres
Forslag til reguleringsplan for Mærradalen

Digitalisering av familiehistorien

Et lite forsøk på skanning av gamle familiebilder er å finne i bildet av de tre jentene som sitter i trappa foran den gamle bilen, som er brukt som banner på denne bloggen. Etterhvert som jeg innså hvor mange negativer som min mormor og morfar, og farmor, hadde tatt vare på, så ble jeg skremt av hvor mye det ville ha kostet å fått en fotograf til å gjøre jobben. I etterkant av dette begynte jeg å se nærmere på hvilke løsninger som bedre kunne passe min lommebok og falt ned på Epsons Perfection Pro modeller v700 og v750... Det ble fort klart at storebror, v750 ville bli litt i proffeste laget for en amatør som meg, og det neste året satte jeg av penger til denne skanneren.

Den kjente fotografen Morten Løberg presenterte skanneren slik i en anmeldelse for Fotografi.no

Epson skryter av «klare, detaljrike forstørrelser og strålende tonegjengivelse» – og det er ikke bare tomt prat. Forbedringene er merkbare. Du kan skanne småbildenegativer og lysbilder med langt bedre skarphet enn tidligere. Selv om det er tilsvarende langt fram til de dedikerte filmskannerne, gir V700 Photo valuta for pengene. Den kan skanne både refleksoriginaler opptil A4 og film i opptil 20x25 cm størrelse (ca. 14 x 23 cm med Digital ICE støvfjerning). En dedikert filmskanner til det dobbelte av prisen kan «bare» skanne 35 mm film, men er altså bedre på nettopp dette. Hvis du trenger en allround skanner og ikke skal skanne 35 mm lysbilder og negativer for større utskriftsformat enn A4, vil du i praksis knapt se forskjell i oppløsning. For mange vil en kombiskanner være eneste løsning for å skanne negativer og lysbilder i mellom– eller storformat.
Klart forbedret kombiskanner

Epson V700 Scanner -- Top of the Line

Så langt kan jeg bare si meg svært fornøyd med denne skanneren. Et eksempel er dette bildet som postes nedenfor. Negativet hadde store bretter og skader i høyre side og det så nesten ut som om noen hadde stått på det med stiletthæler... Tidligere hadde jeg forsøkt å skanne det på min Canon MP970 multifunksjons printer/skanner, men det var ikke mulig å få et resultat hvor man så hele motivet på grunn av skadene. Etter å ha skannet det på den nye skanneren med "Grain and Noise", dvs støy-reduksjonsfilter så ble resultatet slik:

Hvem den lille tulla er har jeg dessverre ingen anelse om, annet enn at negativet lå i en papirpose merket "Iversen - Elverum .... .1954". Muligens er det en gård i Elverumsdistriktet men sikker er jeg ikke.

Under det kommende arbeidet med denne digitaliseringen så vil jeg i størst mulig grad følge retningslinjene som ABM-Utvikling har fastsatt for museums- og arkivsektorens digitalisering av sine fotosamlinger.

Dette innebærer at hovedpunktene i pkt. "3.5 Anbefalt Standard" i "ABM-skrift #1 : Digitalisering av fotosamlinger" følges så langt det er praktisk mulig.

3.5 Anbefalt standard

Standarden vi anbefaler er ikke bare et argument for å sikre en forsvarlig bildekvalitet, men også en mulighet til å sikre tilgangen til den digitale informasjonen. Feil valg av standard kan forårsake at det digitale arkivet blir lite bruksvennlig i nær fremtid.
Standard bygger på nasjonale og internasjonale anbefalinger og dekker dagens krav til en masterfil. Den er utviklet for å kunne ivareta en tilfredsstillende reproduksjon av alt fra små papirpositiver til store filmformater og glassplater. Veiledningens anbefalning vil sørge for en fleksibel masterfil som kan benyttes både til produksjon av filer for web, trykksaker eller til utskrifter i tilnærmet fotografisk kvalitet i underkant av et A4 format (ca. 17 x 25 cm).7

Vår anbefalte standard er
• punktoppløsning: 3000 billedpunkter på den lengste siden
• bitdybde: 24 bit RGB,16 til 8 bit for gråskala
• fargeprofil: Adobe RGB (1998)
• filformat: TIFF (ukomprimert)

Ved å følge disse retningslinjene så håper jeg å få digitalisert negativsamlingene til mine besteforeldre på en betryggende måte. Digitaliseringen vil kreve endel tid og innsats av både teknisk og praktisk art, men når dette er ferdigstilt så vil jeg nok si det var verdt det.

En liten sommerferie på en knapp uke...

Da var endelig tiden her til at jeg kunne legge visse ting på hylla. Godt å endelig være ferdig med de tingene. Skal ikke tenke på det der på en god stund. Lover meg selv!^^

Har endelig somlet meg til å registrere meg og lage en utfyllende profil på Slektsforskerbasen. Det burde absolutt være et nyttig verktøy, men dessverre var det ikke så mange felles slektsforskere på mine gårder i Vestfold. Derimot ser det ut til å være flere gjengangere på mine gårder i Elverum og Trysil i Hedmark, så der kan det nok være at man kan få napp ved å ta kontakt... Blant annet noen Enåsen- og Galåsen-folk.

Ser ut til at mine innlegg på bloggen kan få en sporadisk karakter. Mye tid går dessverre med til artikkelskriving og jobbing, noe som medfører at slekting blir nedprioritert. I går ettermiddag kjedet jeg meg litt og fant ut at jeg skulle ta meg tid til å lese gjennom eposter fra DIS som hadde hopet seg opp. Deriblant en om at folketellingen fra 1875 skal indekseres/digitaliseres. Etter litt lesing av prosjektdokumentasjon og artikler om hvordan man skulle gå frem, registrerte jeg meg som frivillig på FamilySearch sine prosjekt sider. Etter knappe 10 minutter var jeg i gang med min første batch. Dessverre viste dette seg å være en problembatch som var litt rotete og halvveis registrert. Etter litt frustrasjon fulgte jeg Livs råd om å tilbakeføre den og hente et helt nytt batch-sett som jeg kunne prøve meg på. Min registrator hadde en behagelig håndskrift som var lett og tyde. Det som voldte litt forvirring var at for listenummer så var det et nummer som var innringet, mens det var påført et annet like til høyre for ringen. Foreløpig har jeg gått for det innringede nummer som det korrekte listenummer, men har ikke levert det inn ennå, i påvente av et glupt forslag på hva som er rett^^.

Et eksempel finnes her:Noen små problemer voldte også uklar angivelse av gårdsnummer, men det får jeg se mer på senere, før jeg endelig leverer denne batchen inn som komplett.

Tittei

Da har jeg endelig fått kommet meg til krabbestadiet som blogger. Med tid og stunder vil jeg poste små mysterier som jeg kommer over. Mysterier er noe som sjelden er ukjent for de fleste slektsforskere, og enkelte har et stort lass av slike "spøkelser" som jeg kaller dem. Av og til finner man løsningen på et slikt spøkelse, men man kan være sikkert på at man snubler over nye mysterier relativt snart igjen.